La oss små bestå
Jeg sitter og tenker, tenker på hvor heldig jeg er. Samtidig er jeg bittelitt redd, litt redd for fremtiden egentlig, for vil det i fremtiden være plass til oss?
For ca 21 år siden satt jeg også og tenkte, tenkte på hva jeg ønsket å bli, hva jeg hadde lyst til å jobbe med. Jeg har vokst opp med hjemmeværende mor, tre eldre brødre og pappa jobbet. Jeg synes at jeg hadde en super oppvekst, der vi hadde mange barn i nabolaget som jeg kunne leke med. Jeg har alltid vært glad i barn og gleden var stor da jeg som 15 åring ble tante for første gang (og mange flere har det blitt ) Jeg gikk noen runder med meg selv, er barnehage egentlig bra? Jeg gikk der jo ikke selv, så jeg hadde ikke noe erfaring. Men jeg veide for og imot, og jeg følte at dette var noe jeg ønsket. Og jeg har ikke angret en eneste dag! Jeg har selv tre (må få lov å si fantastiske) gutter, og hverdagen er, som for de aller fleste hektisk. Men hver gang jeg kommer inn døra i barnehagen og blir møtt med stormene jubel og masse kos, så tenker jeg, wow, jeg ER faktisk verdens heldigste!
Vi er en liten barnehage, vi har som motto å være mer som en familie, med litt inspirasjon fra min egen barndom. Selvfølgelig med de retningslinjer og rammer som loven og rammeplanen sier, vi setter også faglig utvikling høyt. Men jeg føler vi har noe ekte, noe nært, der vi gråter når noen slutter, der vi savner de som har begynt på skolen og der vi aldri slutter å tenke på hvordan det har gått med barna "våre". Vi har en fleksibel barnehagehverdag, der barna og vi voksne har mulighet til å påvirke vår egen hverdag. Ikke misforstå meg, det er så mange gode barnehager der ute, både store og små, med utrolig mange dyktige pedagoger, fagfolk og assistenter, men jeg har et håp, et håp om at foreldrene kan få velge, velge om de ønsker å ha barna i store eller i mindre barnehager. For noen trenger faktisk litt mindre forhold og færre barn og voksne å forholde seg til.
Som mange andre, så mener også jeg at vi har verdens viktigste jobb, og vi er så heldige som får lov til å jobbe der barna leker hver dag.
Jeg har ikke skrevet mye i mitt liv, men dette er min hjertesak, og jeg har så lyst til å være akkurat der jeg er i mange år til og jeg har en bønn,
LA OSS SMÅ BESTÅ
Noah barnehage i mitt hjerte
